Dårlig plassering av reklame?

Stadig vekk ser vi reklame på websider. For leserne så har det vært diskutert mye om det er bra eller dårlig og hvor irriterende det er. Jeg lar den diskusjonen ligge. For det som er litt verre er den dårlige koblingen som av og til oppstår. Dette kan være støtende for leseren - ikke bare irriterende. Men det kan også virke fullstendig mot sin hensikt med reklamen for bedriften det reklameres for.

Se dette eksempelet fra Aftenposten 25. februar i 2008.

Når en mann dør av skal vi kalle det en grådighetskonkurranse for å bruke et veldig bibelsk uttrykk så passer det dårlig å appellere til “deg som krever litt mer”.

Coca Cola har lenge hatt den policy at de ikke skal vise reklamen sin mellom programmer som har med krig, elendighet, katastrofer etc. De vil ha en positiv assosiasjon til merkevaren sin. Og her har DnB Nor gått i nettopp den fellen. De skaper med denne reklamen en negativ assosiasjon til merkevaren sin - som kanskje ikke får umiddelbar målbar effekt men som kan få effekt på sikt.

Det er på tide at man som annonsør stiller krav til hvordan reklamen skal vises på en side. Det er jo en tanke å leke med at om alle annonsører hadde satt som krav at de ikke skal vises på sider som har med “negative” temaer å gjøre så ville heller ikke avisene tjene penger på å skrive om disse tingene og vi ville få et mer positivt nyhetsbilde. Ja, det er tragisk for denne mannen, hans familie og venner, men det er ikke noe som jeg har noe med og jeg trenger ikke vite dette.

Samtidig så burde også eierne av websiter stille krav til hvordan reklamen skal fungere på en side. På Opplysningen 1881 så har man en hestesko med reklame rundt innholdet og på en (u)heldig dag så kan reklamens intense grafikk og animasjon fullstendig overskygge innholdet.

Det er på tide at vi våkner opp nå både som innholdsleverandører men også som annonsører og forbrukere. Det er mye å lære av dette - og det er så enkelt å få gjort noe med det.

Dokumentasjon som leveranse

Fra tid til annen kommer det prosjektmetodikker som går spesielt hardt ut mot dokumentasjon. Scrum er en metodikk som tilsynelatende faller i denne kategorien. Men det Scrum rammeverket sier er at man skal lage den dokumentasjonen som er nødvendig og ikke lage dokumentasjon for dokumentasjonens del.

Videre vet vi at dokumentasjon kan føre til tolkningsfeil og unøyaktigheter vel så mye som om man ikke hadde dokumentasjon. Det er kommunikasjonen mellom deltakerne i prosjektet som er viktig. Om den er skriftlig eller muntlig - vel det er det ingen fasit på.

Det som er viktig er å se på dokumentasjon (eller til og med kommunikasjon) som en leveranse mellom deltakerne i prosjektet. Hvordan skal jeg som er ansvarlig for en del av prosjektet (f.eks. strategi og visjon) kunne bringe de føringene inn i hele prosjektforløpet og til alle som bidrar i prosjektet? Er det et lite team som utvikler over kort tid så kan en muntlig overbringing være god nok. Kanskje etterfulgt av en konseptmodell som gjør at alle husker det som ble sagt. Hvis teamet er stort, lokalisert på flere steder/land, utvikler over lang tid (kanskje år) og er en del av et større program - vel så trenger man litt mer enn et lite foredrag og en skisse.

En leveranse er et dokument som skal fasilitere kommunikasjon, omfavne beslutninger og stimulere til innovasjon. De tre hovedgrunnene til en leveranse er:

1. Konsistent visjon - sørge for at alle er på samme spor.
2. Redegjørelse - sørge for at alle kjenner beslutninger og konsekvenser av dem.
3. Sporbarhet - den kollektive historien til prosjektet skal kunne spores for å kunne forbedre prosessen.

Dokumentasjon kan lages i lag for å kunne lettere kontrollere detaljer og omfang. Første lag består av de mest essensielle elementene. Det andre laget skal bidra til å skape økt forståelse hos leserne. Det tredje laget skal skape en helhetlig ramme rundt det og kanskje koblinger til andre kontekster.

 

I arbeidet med å skape en leveranse så er denne framgangsmåten et godt utgangspunkt:

1. Gjør en situasjonsanalyse (hensikt med leveranse, prosesstilhørighet og publikum).
2. Gjør en oversikt over alle informasjonselementer som skal leveransen skal omfatte.
3. Planlegg skissen på papir.
4. Lag en svart/hvitt skisse i et egnet tegneprogram (Illustrator, Visio, Omnigraffle).
5. Lag en plan for bruk av farger.
6. Rafiner det visuelle språket.
7. Legg på tekst på elementene.
8. Finn svake punkter i skissen.
9. Revider skissen i tegneprogrammet.
10. Sjekk arbeidet om alt er med og etter reglene.
11. Juster etter tilbakemelding.
12. Legg på støtteinformasjon (tittel, dato, attributter, legende, versjonsnummer…).

 

This is another missing child hoax…

Fikk postet på min Facebook et innlegg om “Help Find Evan Trembley, a Missing 15-year old”. Nå sjekker jeg av og til slike meldinger. Stort sett så sletter jeg dem uten å lage noen større sak av det. Denne saken dog sjekket jeg opp på Truthorfiction. Grunnen var siste setningen: “If it was your child, you would want all the help you could get!!” Ja, og det er den samme grunnen til at jeg blir så forbanna på slike ting.

Hvis jeg skulle noen sinne havne i en slik situasjon, og jeg tenker på de som er i en slik situasjon, så er det så for jævlig at folk har ødelagt internettets troverdighet på denne måten. De aller fleste vil nok slette denne mailen og ikke bry seg om dette. Hva om det faktisk var sant? Vi har alle lest historien om “Gutten som ropte ulv” og dette er jo akkurat det dette handler om. Nå hører jeg på radio også at nok en skole i Sverige er blitt evakuert fordi noen har brukt MSN til å melde inn en terrorhandling. Sannsynlig er dette en umåtelig dum ungdom som prøver å være morsom. Måtte han også få den straffen han fortjener.

Til dere som sender slike meldinger om Evan videre, og forsåvidt alle virus hoax så har jeg et råd: sjekk kildene dine før du publiserer!

Godt tidspunkt for Microsoft å komme med “pdf” løsning.

Adobe har nå inngått en avtale med Yahoo Inc. om å “tilby” reklame i pdf-documenter (se hele artikkel fra Technology Review). Det skal visstnok være masse “funksjonalitet” med dette, f.eks. at brukeren aldri får se samme reklame to ganger. Jippi! [ironi-vimpel]

Dette er nok et eksempel på produkter som ikke blir laget for brukeren men for produsenten. PDF-leseren har vel egentlig bare gått nedover i kvalitet sett fra en brukers perspektiv.

Så hva er egentlig funksjonaliteten til pdf og hvorfor kommer ikke Microsoft eller andre med en løsning på dette?

Funksjonaliteten er for min del:

1. et dokument som ser likedan ut på skjerm som på papir,
2. låst for editering slik at ingen kan gjøre endringer,
3. kan distribueres over flere plattformer (leser installeres på klient),
4. har høy troverdighet og seriøsitet.

Det er det siste punktet som nå blir utfordret. Og med tanke på den synkende brukervennligheten til Acrobat reader så er dette et godt tidspunkt for en alternativ løsning fra de som ønsker å satse på brukerne og tilby dem funksjonalitet som i listen over uten å sette det kommersielle i førersetet. Første mann til mølla…

Arkitektur uten arkitekter?

Jacob Nielsen sier:

“In analyzing 56 intranets, we found many common top-level categories, labels, and navigation designs, but ultimately, the diversity was too great to recommend a single IA.”

I et forsøk på å se om det finnes en felles arkitektur for 56 intranett slik at de som ikke har “råd” til en arkitekt kan få en del raske løsninger basert på hva alle andre gjør.

Hva i all verden er det folk har begynt å tenke?!? Har vi i vårt firma samme grunnlaget for et intranett som du har i ditt firma; med grunnlag mener jeg strategi og verdier? Nei, selvsagt ikke. Et intranett må bygges opp ved hjelp av f.eks. intensjonsmatrisen som deler inn i hva brukerne vil gjør og se og hva firmaet ønsker at brukerne skal gjøre og se på nettet. Disse bør jo være forskjellig fra firma til firma. Klart noen fellestrekk kan det være, men vi (arkitekter) strever jo etter å finne det unike og særegne i hvert firma.

Ut i fra strategi og verdier identifiserer man de data og funksjoner som kreves for tilfredstille brukerne og firmaet. Disse vil jo også være forskjellige fra firma til firma. Og det vil være forskjellig vektlegging av data og funksjoner.

Ja man skal selvsagt følge standarder og normer for navigasjon på nett men innholdet og strukturen reflekterer jo behov, strategi og verdier som ligger i hver enkelt organisasjon. Ved å bruke samme struktur og innhold i navigasjonen som andre så fjerner du deg mer og mer fra dine egne brukere og ender opp med et fullstendig ubrukelig nett.

Hvis du tror at det koster å bruke en arkitekt så prøv å regne på hva det koster å ikke bruke en arkitekt. Det er faktisk ikke så dyrt som du tror, og det koster ingenting å ta kontakt med en og få vite hva du tjener på det.

Ikke det at jeg vil prøve å ta fra Nielsen inntekten hans, men å kjøpe en rapport som anbefaler hvordan intranettet ditt skal se ut vil ikke føre deg frem til riktig struktur, riktig innhold og riktig design, navigasjon og brukeropplevelse for dine brukere. Bruk pengene dine på å få kartlagt din egen riktige arkitektur.

Programvare for vektorgrafikk

Jeg har i lengre tid prøvd å laste ned en trial versjon av Adobe Illustrator men det er ikke mulig med den kombinasjon jeg har av OS (Vista), browsere (IE, Firefox, Opera), nettforbindelse og tålmodighet. Og siden OmniGraffle ikke finnes for PC så jeg har begynt å se meg rundt etter alternativer. Denne listen fra Wikipedia inneholder mange open source og kommersielle produkter som er verdt å sjekke ut. Så løp og last ned!

Gratis ringetoner - muligheter til å bli avslørt

Det kommer nå endelig opp i media (NRK FBI) at flere av disse som tilbyr gratis ringetoner på web er ute etter å ikke bare ta betalt for den ringetonen du laster ned men å sette opp et abonnement for å kunne dra penger ut av deg over lengre tid.

Selvsagt har dette en særdeles dårlig virkning fordi mange av kundene er barn og ungdom og regningen kommer til foreldre som må være over snittet ivrig på å følge med. Barn er jo som jeg har tidligere antydet fremdeles naive og godtroende etter å ha blitt født slik.

Sett fra ringetone firmaenes side så har de fått et enormt nedslagsfelt ved å bruke web som kanal. Det er jo praktisk talt slik at web brukere i verden er potensielle kunder. Det er betydlig mer man klarte med de gode gamle DM kampanjene sendt ut fra et kontor på Majorstuen i Oslo. I tillegg har man sett at bl.a. logoen til Telenor, som er et meget sterkt varemerke i verden, blir brukt til å lage en falsk sikkerhet rundt tjenestene.

Men fallgruven komme da frem nå. De som blir utnyttet bruker nå Telenor og Netcom til å stanse disse folkene (Telenor og Netcom kan både holde tilbake penger og stenge trafikken for ringetonerne). Og Telenor har med enkle midler mulighet til å søke opp disse tjenestene og sjekke ut om logoen deres misbrukes og om deres samarbeidspartnere misbruker kontrakten. Så ved å legge seg ut på nettet så eksponerer man også sin egen svindel og kan lettere tas. Og godt er det.

En liten tanke som stadig kommer opp igjen er dette med bildesøk. Hvorfor skal man ikke kunne legge inn Telenor (eller Netcom) sin logo som “søkeord” og finne alle nettsider hvor logoen blir brukt?

Kunstig intelligens er og blir kunstig.

Et dataprogram som skal emulere menneskelig syn må falle for de samme optiske illusjoner. En del av de optiske illusjonene vi opplever er rett og slett at vi fra baby-stadiet blir sløvet ned for å takle den komplekse verdenen. Dette er i tråd med min litt naive spedbarnsteori som sier at man som baby har en ikke forutinntatt men ren og ærlig tolkning av hva vi sanser. Jo mer voksen vi blir jo mer uren og uriktig blir vår tokning. Se artikkelen “Usability Testing for the Web“.

Men betydningen og valget man må gjøre er kontroversielt. Man må sløve ned datamaskinene for at de skal kunne erstatte synet vårt. I jobben med å bygge opp nytt syn for blinde er dette valget riktig. Men når man bruker datamaskiner for å forbedre vår virkelighetsoppfatning så bør man ikke velge å sløve ned sansene til datamaskinen.

Dette blir også meget omtalt i boken “Visual intelligence - how we create what we see“. Den anbefales for alle som ønsker å forstå hvordan vi faktisk ser og oppfatter alt.

Hvorfor titter du her?

En ganske så bortgjemt beskjed på bunnen av en Kuli-kartong. For de som finner beskjeden så er det ganske så kult. Man blir tatt litt på senga. I disse tider hvor produkter skal merkes for alt mulig, innhold, sunnhet, advarsler ol. så er dette en liten tilbakemelding til de som lager reglene.

Many Eyes - demokratisering av visualisering

På Many Eyes kan du bidra med visualiseringer. Alle visualiseringer er knyttet mot et diskusjonsforum. Veldig web 2.0 tankegang. Basert på datasett kan du velge visualisering av dette og publisere dette i forumet.

En effekt av dette (som er Excel på nett i bunn og grunn) er at man kan sende en visualisering på høring. Er visualiseringen forståelig? Hva kommuniserer du? Men dette er fremdeles ingen erstatning for dine domenebrukere. Sjekk med de også.

Se også Helge Tennøs Tall er for roboter, grafer er for mennesker, hvorfor er visualiseringen så viktig del av interaksjonsdesign?