Kunstig intelligens er og blir kunstig.
Et dataprogram som skal emulere menneskelig syn må falle for de samme optiske illusjoner. En del av de optiske illusjonene vi opplever er rett og slett at vi fra baby-stadiet blir sløvet ned for å takle den komplekse verdenen. Dette er i tråd med min litt naive spedbarnsteori som sier at man som baby har en ikke forutinntatt men ren og ærlig tolkning av hva vi sanser. Jo mer voksen vi blir jo mer uren og uriktig blir vår tokning. Se artikkelen “Usability Testing for the Web“.
Men betydningen og valget man må gjøre er kontroversielt. Man må sløve ned datamaskinene for at de skal kunne erstatte synet vårt. I jobben med å bygge opp nytt syn for blinde er dette valget riktig. Men når man bruker datamaskiner for å forbedre vår virkelighetsoppfatning så bør man ikke velge å sløve ned sansene til datamaskinen.
Dette blir også meget omtalt i boken “Visual intelligence – how we create what we see“. Den anbefales for alle som ønsker å forstå hvordan vi faktisk ser og oppfatter alt.
